Nynorskordboka
immanent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| immanent | immanent | immanente | immanente |
Opphav
av latin immanere ‘bli verande i’Tyding og bruk
i filosofi: som ligg i sjølve naturen til ein ting og ikkje har opphav i noko utanfor;
ibuande
Døme
- immanente eigenskapar