Nynorskordboka
heskjeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| heskjeleg | heskjeleg | heskjelege | heskjelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| heskjelegare | heskjelegast | heskjelegaste |
Opphav
av norrønt háski ‘fare’Tyding og bruk
Døme
- eit heskjeleg syn
- brukt som adverb
- heskjeleg kaldt;
- heskjeleg stor