Nynorskordboka
hardleik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hardleik | hardleiken | hardleikar | hardleikane |
Tyding og bruk
- det å vere hard (1);motstandsevne som eit stoff har mot at andre materiale trengjer inn i det
Døme
- auka innhald av karbon fører til auka hardleik
- det å vere ubøyeleg (2) og kjenslelaus (2)
Døme
- ho hadde ein hardleik over seg