Nynorskordboka
gudelegskap, gudlegskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gudelegskap | gudelegskapen | gudelegskapar | gudelegskapane |
| ein gudlegskap | gudlegskapen | gudlegskapar | gudlegskapane |
Tyding og bruk
det å vere gudeleg (2)
Døme
- dei kjenner gudelegskapen hennar