Nynorskordboka
grunne 2
grunna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grunnaå grunne | grunnar | grunna | har grunna | grunn!grunna!grunne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grunna + substantiv | grunna + substantiv | den/det grunna + substantiv | grunna + substantiv | grunnande |
Tyding og bruk
bli grunn eller grunnare
Døme
- her grunnar sjøen (opp)