Nynorskordboka
glygge, glyggje
glygga, glyggja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glyggaå glygge | glygger | glygde | har glygd | glygg! |
| har glygt | ||||
| å glyggjaå glyggje | glyggjer | har glygd | ||
| har glygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glygd + substantiv | glygd + substantiv | den/det glygde + substantiv | glygde + substantiv | glyggande |
| glygt + substantiv | ||||
| glygd + substantiv | glyggjande | |||
| glygt + substantiv | ||||
Opphav
av glugg (1Tyding og bruk
- opne seg, lage gap, bli eller vere gjennomsynleg
Døme
- det glyggjer på himmelen;
- det glyggjer gjennom kleda
- nøre (opp)
Døme
- glyggje på peisen
Faste uttrykk
- glyggje undernøre opp