Nynorskordboka
gjennomsteikje, gjennomsteike
gjennomsteikja, gjennomsteika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjennomsteikaå gjennomsteike | gjennomsteiker | gjennomsteikte | har gjennomsteikt | gjennomsteik! |
| å gjennomsteikjaå gjennomsteikje | gjennomsteikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjennomsteikt + substantiv | gjennomsteikt + substantiv | den/det gjennomsteikte + substantiv | gjennomsteikte + substantiv | gjennomsteikande |
| gjennomsteikjande | ||||
Tyding og bruk
steikje (1) heilt igjennom
Døme
- biffen er (godt) gjennomsteikt