Nynorskordboka
gelé, gele
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gele | geleen | gelear | geleane |
| ein gelé | |||
| geléen | geléar | geléane | |
Uttale
sjeleˊOpphav
av fransk gelée; av latin gelare ‘fryse’Tyding og bruk
- gjennomsiktig, halvfast og skjelvande masse av innkokt og avkjølt kraft eller særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknande
Døme
- ål i gelé;
- ha gelé til dessert
- som etterledd i ord som
- eplegelé
- brukt i overført tyding for å skildre veikskap
Døme
- vere heilt gelé i kroppen