Nynorskordboka
fulltakke
fulltakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fulltakkaå fulltakke | fulltakkar | fulltakka | har fulltakka | fulltakk!fulltakka!fulltakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | den/det fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | fulltakkande |
Tyding og bruk
takke (nokon) fullt ut
Døme
- vi kan ikkje fulltakke deg – ikkje få takka deg nok