Nynorskordboka
framandgjere
framandgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framandgjeraå framandgjere | framandgjer | framandgjorde | har framandgjort | framandgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| framandgjord + substantiv | framandgjort + substantiv | den/det framandgjorde + substantiv | framandgjorde + substantiv | framandgjerande |
Opphav
etter tysk entfremden, verfremdenTyding og bruk
gjere framand;
ta frå nokon det kjenslemessige bandet til viktige tilhøve i tilværet;
jamfør framandgjord og framandgjering
Døme
- den teknologiske krigføringa framandgjer