Nynorskordboka
foryngje, forynge
foryngja, forynga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foryngaå forynge | forynger | foryngde | har foryngt | foryng! |
| å foryngjaå foryngje | foryngjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| foryngd + substantiv | foryngt + substantiv | den/det foryngde + substantiv | foryngde + substantiv | foryngande |
| foryngjande | ||||