Nynorskordboka
apokopere
apokopera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å apokoperaå apokopere | apokoperer | apokoperte | har apokopert | apokoper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| apokopert + substantiv | apokopert + substantiv | den/det apokoperte + substantiv | apokoperte + substantiv | apokoperande |
Uttale
apokopeˊreTyding og bruk
ha apokope
Døme
- i trøndersk akopoperer ein mykje