Nynorskordboka
forblende
forblenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forblendaå forblende | forblendar | forblenda | har forblenda | forblend!forblenda!forblende! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forblenda + substantiv | forblenda + substantiv | den/det forblenda + substantiv | forblenda + substantiv | forblendande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med blende (3Tyding og bruk
dekkje, kle mur med anna materiale