Nynorskordboka
fesle 2, fetle 2
fesla, fetla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feslaå fesle | feslar | fesla | har fesla | fesl!fesla!fesle! |
| å fetlaå fetle | fetlar | fetla | har fetla | fetl!fetla!fetle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fesla + substantiv | fesla + substantiv | den/det fesla + substantiv | fesla + substantiv | feslande |
| fetla + substantiv | fetla + substantiv | den/det fetla + substantiv | fetla + substantiv | fetlande |
Opphav
norrønt fetla ‘setje akselreim på sverd’; av fetelTyding og bruk
Døme
- fesle foten