Nynorskordboka
ettertrykk
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit ettertrykk | ettertrykket | ettertrykk | ettertrykka |
Opphav
frå tysk; av trykk (3Tyding og bruk
- sterkt trykk, ekstra vekt
Døme
- seie noko med ettertrykk
- krenking av opphavsretten ved å trykkje (3) opp materiale som andre rår over
Døme
- ettertrykk forbode