Nynorskordboka
ettersøking
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ettersøking | ettersøkinga | ettersøkingar | ettersøkingane |
Tyding og bruk
det å søkje (1, 1) etter nokon som har rømt eller kome vekk
Døme
- politiet sette i gang ettersøkinga med det same