Nynorskordboka
ettersløkkje, ettersløkke
ettersløkkja, ettersløkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettersløkkaå ettersløkke | ettersløkker | ettersløkte | har ettersløkt | ettersløkk! |
| å ettersløkkjaå ettersløkkje | ettersløkkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ettersløkt + substantiv | ettersløkt + substantiv | den/det ettersløkte + substantiv | ettersløkte + substantiv | ettersløkkande |
| ettersløkkjande | ||||
Tyding og bruk
sløkkje (1) ein brann heilt etter at ein har fått kontroll
Døme
- brannvesenet ettersløkkjer i området