Nynorskordboka
etablere
etablera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etableraå etablere | etablerer | etablerte | har etablert | etabler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etablert + substantiv | etablert + substantiv | den/det etablerte + substantiv | etablerte + substantiv | etablerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin stabilire ‘gjere fast’Tyding og bruk
starte, setje i gang;
Døme
- etablere ei bedrift;
- etablere kontakt;
- etablere eit nytt tilbod for ungdomane i bygda
Faste uttrykk
- etablere seg
- stifte familie, få seg fast jobb, bustad og liknande;
få ein trygg og stabil posisjon- dei etablerte seg seint i livet;
- etablere seg i eit nytt område
- starte verksemd