Nynorskordboka
erveleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| erveleg | erveleg | ervelege | ervelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ervelegare | ervelegast | ervelegaste |
Tyding og bruk
som går i arv eller kan arvast;
Døme
- ervelege sjukdomar