Nynorskordboka
eludere
eludera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eluderaå eludere | eluderer | eluderte | har eludert | eluder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eludert + substantiv | eludert + substantiv | den/det eluderte + substantiv | eluderte + substantiv | eluderande |
Opphav
av latin ex ‘ut av’ og ludere ‘leike’Tyding og bruk
vike unna;