Nynorskordboka
prompte 2
prompta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å promptaå prompte | promptar | prompta | har prompta | prompt!prompta!prompte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prompta + substantiv | prompta + substantiv | den/det prompta + substantiv | prompta + substantiv | promptande |
Tyding og bruk
gje ei digital eining ein kommando som skal utløyse den responsen ein ynskjer;
skrive instruks (3);
jamfør prompt
Døme
- det er viktig å prompte godt for å få eit godt svar;
- prompte den kunstige intelligensen til å lage eit bilete av høghus på månen