Nynorskordboka
utblåsen, utblåst
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utblåsen | utblåse | utblåsne | utblåsne |
| utblåst | utblåst | utblåste | utblåste |
Tyding og bruk
- som er losna og spreidd utover av sterk vind og liknande
Døme
- utblåsne vindauge
- i overført tyding: utmødd, utsliten (2)
Døme
- ho var heilt utblåsen etter ferien