Nynorskordboka
tilbakeføre
tilbakeføra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilbakeføraå tilbakeføre | tilbakefører | tilbakeførte | har tilbakeført | tilbakefør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilbakeført + substantiv | tilbakeført + substantiv | den/det tilbakeførte + substantiv | tilbakeførte + substantiv | tilbakeførande |
Opphav
jamfør føre (4Tyding og bruk
- føre tilbake;sende noko tilbake til utgangspunktet
Døme
- tilbakeføre ubrukte midlar til staten
- setje noko tilbake i opphavleg stand
Døme
- bygninga er restaurert og tilbakeført til slik ho var på 1800-talet