Nynorskordboka
skuggeleggje, skuggelegge
skuggeleggja, skuggelegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skuggeleggaå skuggelegge | skuggelegg | skuggela | har skuggelagt | skuggelegg! |
å skuggeleggjaå skuggeleggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skuggelagd + substantiv | skuggelagt + substantiv | den/det skuggelagde + substantiv | skuggelagde + substantiv | skuggeleggande |
skuggeleggjande |
Tyding og bruk
- lage skugge (1, 1) for
Døme
- høge bygg vil skuggeleggje gata
- leggje skugge (1, 2) på teikning eller måleri
Døme
- ho skuggelegg teikninga av hunden
Døme
- dei har skuggelagd problema