Nynorskordboka
dykje
dykja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dykjaå dykje | dykjer | dykte | har dykt | dyk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dykt + substantiv | dykt + substantiv | den/det dykte + substantiv | dykte + substantiv | dykjande |
Opphav
jamfør norrønt dykr ‘dunk, ståk’Tyding og bruk
- slå hardt, dengje
- våge (seg)
Døme
- dykje seg til å hoppe