Nynorskordboka
duskregne
duskregna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å duskregnaå duskregne | duskregnar | duskregna | har duskregna | duskregn!duskregna!duskregne! |
duskregner | duskregnde | har duskregnt | duskregn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
duskregna + substantiv | duskregna + substantiv | den/det duskregna + substantiv | duskregna + substantiv | duskregnande |
duskregnd + substantiv | duskregnt + substantiv | den/det duskregnde + substantiv | duskregnde + substantiv |
Tyding og bruk
regne smått;
Døme
- det duskregna og var sur vind