Nynorskordboka
naturbegavelse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein naturbegavelse | naturbegavelsen | naturbegavelsar | naturbegavelsane |
Tyding og bruk
- medfødd talent;geni
Døme
- ha ein naturbegavelse for kunst
- person med naturbegavelse (1)
Døme
- Mozart var ein naturbegavelse innan musikk