Nynorskordboka
dumpe 2
dumpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dumpaå dumpe | dumpar | dumpa | har dumpa | dump!dumpa!dumpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | den/det dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | dumpande |
Opphav
av engelsk dump; same opphav som dumpe (1Tyding og bruk
- selje ei vare eller teneste i utlandet til lågare pris enn i heimlandet
- avslutte eit forhold, slå opp
Døme
- dumpe kjærasten