Nynorskordboka
kreppe 4
kreppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreppaå kreppe | kreppar | kreppa | har kreppa | krepp!kreppa!kreppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kreppa + substantiv | kreppa + substantiv | den/det kreppa + substantiv | kreppa + substantiv | kreppande |
Opphav
frå fransk; jamfør krepp (1Tyding og bruk
- behandle tøy eller papir så det får ei krusete overflate
- lage små bølgjer i hår;kruse, krølle
Døme
- kreppe håret med ei varm kreppetong
- brukt som adjektiv
- kreppa hår