Nynorskordboka
dobbelnatur, dobbeltnatur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dobbelnatur | dobbelnaturen | dobbelnaturar | dobbelnaturane |
| ein dobbeltnatur | dobbeltnaturen | dobbeltnaturar | dobbeltnaturane |
Tyding og bruk
- sinn med to ulike grunntrekk
- person med dobbelnatur (1)