Nynorskordboka
etterlate
etterlata
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterlate | etterlet | etterlet | har etterlate | etterlat! |
| etterlèt | etterlét |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterlaten + substantiv | etterlate + substantiv | den/det etterlatne + substantiv | etterlatne + substantiv | etterlatande |
Tyding og bruk
la bli att etter seg;
Døme
- etterlate seg spor;
- etterlate seg ein stor formue;
- konklusjonen etterlèt tvil;
- den avlidne etterlét seg to søner