Nynorskordboka
synfare
synfara
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synfaraå synfare | synfer | synforsynfór | har synfare | synfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| synfaren + substantiv | synfare + substantiv | den/det synfarne + substantiv | synfarne + substantiv | synfarande |