Artikkelside

Nynorskordboka

dekn

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein dekndeknendeknardeknane

Opphav

av latin diaconus, jamfør norrønt djákn; jamfør diakon

Tyding og bruk

om eldre forhold: klokkar