Nynorskordboka
-børing
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -børing | -børingen | -børingar | -børingane |
Opphav
jamfør norrønt byrðingr ‘handelsskip, lastebåt’; av bord (2Tyding og bruk
- etterledd i namn på visse båttypar;i ord som fembøring
- person frå den staden som førsteleddet nemner;i ord som askerbøring og røykenbøring