utopi
substantiv hankjønn
Opphav
fra gresk, av u ‘ikke’ og topos ‘sted’; etter den engelske forfatteren Thomas Mores bok Utopia fra 1516, der en idealstat blir skildretBetydning og bruk
- lykketilstand som ikke kan realiseres;drømmetilværelse, idealstat
- ugjennomførlig, urealistisk (men egentlig fremragende) plan eller tanke
Eksempel
- det er ren utopi å tro at planen skal lykkes