superlativ 1
substantiv hankjønn
Opphav
fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'Betydning og bruk
i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
jamfør positiv (1 og komparativ (1
Eksempel
- ‘best’ er superlativ av ‘god’