Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

evne til å få avkom hos mennesker, dyr eller planter;

adjektiv

fra lavtysk

grøderik;
follrik
Eksempel
- fruktbar jord;
- fruktbare daler;
- fruktbare planteslag
som har evne til å få avkom;
som lett blir med foster;
fertil (1)
Eksempel
- kvinner i fruktbar alder;
- grisen er et fruktbart dyr
i overført betydning: produktiv (2), hensiktsmessig, nyttig
Eksempel
- et fruktbart samarbeid;
- en lite fruktbar hypotese;
- en fruktbar måte å jobbe på