Bokmålsordboka
detasjement
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et detasjement | detasjementet | detasjementdetasjementer | detasjementadetasjementene |
Uttale
detasjemanˊgOpphav
fra fransk; av detasjere (2Betydning og bruk
mindre, utskilt militærstyrke med spesialoppdrag