Bokmålsordboka
detasjere 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detasjere | detasjerer | detasjerte | har detasjert | detasjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| detasjert + substantiv | detasjert + substantiv | den/det detasjerte + substantiv | detasjerte + substantiv | detasjerende |
Opphav
av fransk de- og tache ‘flekk’; jamfør de-Betydning og bruk
fjerne flekker av tekstiler