Bokmålsordboka
desentralisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å desentralisere | desentraliserer | desentraliserte | har desentralisert | desentraliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
desentralisert + substantiv | desentralisert + substantiv | den/det desentraliserte + substantiv | desentraliserte + substantiv | desentraliserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
spre (offentlig makt og lignende) på flere steder eller organer;
flytte eller spre (virksomhet) fra sentre til utkanter;
gjøre mindre sentralisert
Eksempel
- desentralisere statsinstitusjonene
- brukt som adjektiv
- desentralisert utbygging