Bokmålsordboka
sentralisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentralisere | sentraliserer | sentraliserte | har sentralisert | sentraliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sentralisert + substantiv | sentralisert + substantiv | den/det sentraliserte + substantiv | sentraliserte + substantiv | sentraliserende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; se sentral (2Betydning og bruk
samle virksomhet, forvaltning, administrasjon og lignende på ett eller få steder;
samle under felles ledelse
Eksempel
- de små grendeskolene er sentralisert bort