Bokmålsordboka
dikotomisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dikotomisk | dikotomisk | dikotomiske | dikotomiske |
Betydning og bruk
som er delt i to;
som utgjør en dikotomi (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dikotomisk | dikotomisk | dikotomiske | dikotomiske |