Bokmålsordboka
trunkering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trunkering | trunkeringen | trunkeringer | trunkeringene |
| hunkjønn | ei/en trunkering | trunkeringa | ||
Betydning og bruk
det å trunkere