Bokmålsordboka
smugling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en smugling | smuglingen | smuglinger | smuglingene |
| hunkjønn | ei/en smugling | smuglinga | ||
Betydning og bruk
det å smugle (1)
Eksempel
- bli tatt for smugling;
- smugling av narkotika;
- smugling av mennesker inn i Europa