Bokmålsordboka
tilveiebringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilveiebringe | tilveiebringer | tilveiebrakte | har tilveiebrakt | tilveiebring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilveiebrakt + substantiv | tilveiebrakt + substantiv | den/det tilveiebrakte + substantiv | tilveiebrakte + substantiv | tilveiebringende |
Betydning og bruk
bringe til veie, framskaffe