Bokmålsordboka
framskaffe, fremskaffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framskaffe | framskaffer | framskaffa | har framskaffa | framskaff! |
| framskaffet | har framskaffet | |||
| å fremskaffe | fremskaffer | fremskaffa | har fremskaffa | fremskaff! |
| fremskaffet | har fremskaffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framskaffa + substantiv | framskaffa + substantiv | den/det framskaffa + substantiv | framskaffa + substantiv | framskaffende |
| framskaffet + substantiv | framskaffet + substantiv | den/det framskaffede + substantiv | framskaffede + substantiv | |
| den/det framskaffete + substantiv | framskaffete + substantiv | |||
| fremskaffa + substantiv | fremskaffa + substantiv | den/det fremskaffa + substantiv | fremskaffa + substantiv | fremskaffende |
| fremskaffet + substantiv | fremskaffet + substantiv | den/det fremskaffede + substantiv | fremskaffede + substantiv | |
| den/det fremskaffete + substantiv | fremskaffete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skaffe til veie
Eksempel
- framskaffe beviser;
- framskaffe materiale