Artikkelside

Bokmålsordboka

degn

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en degndegnendegnerdegnene

Opphav

norrønt djákn, gjennom latin, av gresk diakonos ‘prestemedhjelper’; samme opprinnelse som diakon

Betydning og bruk

om eldre forhold: klokker