Bokmålsordboka
couscous
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en couscous | couscousen | couscouser | couscousene |
Uttale
kosˊkosOpphav
fra arabisk ‘knust smått’Betydning og bruk
Eksempel
- salat med couscous og reker
- krydret matrett av dampet couscous (1) med kjøtt, grønnsaker eller frukt
Eksempel
- mange regner couscous som Marokkos nasjonalrett