Bokmålsordboka
bortforklare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bortforklare | bortforklarer | bortforklarte | har bortforklart | bortforklar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bortforklart + substantiv | bortforklart + substantiv | den/det bortforklarte + substantiv | bortforklarte + substantiv | bortforklarende |
Betydning og bruk
med forklaring, argumenter prøve å vise at noe ikke er slik en skulle tro;
Eksempel
- jeg skal ikke forsøke å bortforklare det;
- bortforklare sine egne tabber