Bokmålsordboka
vitneavhøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vitneavhøring | vitneavhøringen | vitneavhøringer | vitneavhøringene |
| hunkjønn | ei/en vitneavhøring | vitneavhøringa | ||
Betydning og bruk
det å avhøre et vitne (1, 2)